Frivillige organisasjoner kan søke om momskompensasjon for varer og tjenester – også for kostnader som ikke inkluderer merverdiavgift. Det er åpnet for søknader, og søknadsfristen er 1. september, mens utbetaling skjer i midten av desember.
Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2023 totalt 2,025 milliarder kroner til fordeling. I praksis har det de to siste årene blitt gitt en tilleggsbevilgning til ordningen som gjør at alle søkere har fått kompensert merverdiavgiften fullt ut.
Organisasjoner tilknyttet et sentralledd (for eksempel Norges idrettsforbund) må sende søknaden via sentralleddet, og da er fristen tidligere enn 1. september.
Søknadsfristen (innrapporteringsfrist) til Norges idrettsforbund er for eksempel satt til 15. august 2023. I 2023 skal alle idrettslag (inkl. bedriftsidrettslag) søke om momskompensasjon via KlubbAdmin i forbindelse med «Samordnet rapportering». Mer informasjon om hvordan særforbund, idrettskretser, særkretser, regioner, idrettsråd og AS-er søker, finnes på www.idrettsforbundet.no.
Sjekk nettsiden eller ta kontakt med sentralleddet for å finne ut når den interne fristen er i andre organisasjoner, og hvordan de organiserer den interne søknadsprosessen.
Elektronisk søknadsskjema og veiledning finnes på sidene til Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Hvem kan søke?
Aktive og frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke om momskompensasjon, men det er noen avgrensninger.
Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider.
Forenklet modell – momskompensasjon uavhengig av betalt mva.
Organisasjoner kan søke om momskompensasjon også om de ikke har betalt merverdiavgift på sine kostnader. De må da søke etter en såkalt forenklet modell, som tar utgangspunkt i totale driftskostnader. Modellen er basert på den gjennomsnittlige momsbelastningen i frivillig sektor, og gir kompensasjon uavhengig av om det er merverdiavgift på kostnaden.
Kostnader til for eksempel lønn vil da også inngå i søknadsbeløpet. Modellen legger til grunn at det i gjennomsnitt er 35 % av de totale kostnadene som er belastet med merverdiavgift, og tar på denne måten hensyn til at organisasjonen har lønn og andre kostnader uten merverdiavgift.
Sentralledd og enkeltstående søkere må ha 100 000 kroner eller mer i søknadsgrunnlag for å kunne få kompensasjon. Det vil si 100 000 kroner i driftskostnader etter at avgrensninger og fradrag er gjort. Denne grensen gjelder ikke for underledd eller aksjeselskap.
Eventuelle avgrensninger og fradrag legges inn ved utfylling av søknadsskjema.
Dokumentert modell – momskompensasjon etter faktiske mva.-kostnader
Dokumentert modell tar utgangspunkt i faktiske merverdiavgiftkostnader som organisasjonen har hatt. Minstegrensen for å kunne søke etter dokumentert modell er 7000 kroner i søknadsbeløp.
For å kunne søke må organisasjonen ha driftskostnader som kommer inn under ordningen, eller merverdiavgiftkostnader som er større enn minstegrensene.
Minstegrensene gjelder ikke for underledd eller aksjeselskap. Da er det totalsummen for hele organisasjonens søknad som gjelder.
Kan bytte søknadsmodell
Søkere kan velge mellom en forenklet eller en dokumentert søknadsmodell. Består organisasjonen av flere ledd, må alle ledd i organisasjonen velge samme modell. Det er imidlertid mulig å endre modell fra år til år hvis det er ønskelig.
Krav til revisjonsberetning/revisorrapport
Alle som søker momskompensasjon på varer og tjenester, må ha reviderte regnskap og skal ha en revisjonsberetning. I tillegg må enkelte søkere også utarbeide revisorrapport.
Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider.
Momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg
Idrettslag og foreninger som har hatt kostnader til bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet, kan søke om momskompensasjon. Ordningen gjelder ikke drifts- og vedlikeholdskostnader. Søknadsfristen er 1. desember hvert år. På tilskudd.no kan du abonnere på e-postvarsel om denne tilskuddsordningen.
Les mer på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider.
Nytt for SkatteFUNN-søkere etter 1. september
Høsten 2023 får SkatteFUNN-ordningen nytt søknadssystem med enkelte endringer. De som søker SkatteFUNN i 2023, kan levere i nåværende system innen garantifristen 1. september.
SkatteFUNN-ordningen og reglene forblir de samme, men det vil komme enkelte endringer i selve søknadsskjemaet, i klageprosessen og i rapporteringen.
I det nye søknadssystemet vil det være høyere sikkerhetsnivå og bedre strukturer for dialog underveis i søknadsbehandlingen og via «Min side». Rapporteringen skal også bli enklere. Mer informasjon om det nye systemet kommer snart på skattefunn.no.
Alle som skal søke SkatteFUNN i 2024, vil gjøre det i nytt søknadssystem. Noen av de som gjør ferdig søknaden etter garantifristen i 2023, kan komme til å gjøre dette i det nye systemet. Da vil man måtte manuelt kopiere informasjon som eventuelt er lagt inn i søknaden i gammelt system, over i nytt.
Garantifristen
Alle virksomheter som er skattepliktige i Norge, kan søke om å få dekket en andel av sine forsknings- og utviklingskostnader gjennom SkatteFUNN-ordningen. Søknader kan sendes gjennom hele året, men søknader levert tidlig på året har kortere behandlingstid. Kun søknader sendt innen 1. september er garantert å bli behandlet i løpet av samme år.
Sendes søknaden inn etter 1. september, kan virksomheten risikere å miste muligheten til støtte for FoU-kostnadene for det året søknaden ble sendt.
SkatteFUNN er en støtteordning for forskning og utvikling (FoU) i næringslivet, administrert av Norges Forskningsråd og utbetalt via skattesystemet.
Foretak i vanskeligheter – noen avklaringer
Det er ikke adgang til å gi Skattefunn-støtte til foretak som var i vanskeligheter på det tidspunktet da Skattefunn-søknaden ble godkjent av Norges forskningsråd. Informasjon om hva dette innebærer, finnes for eksempel i Skatte-ABC 2022/2023 eller skattefunn.no.
Legg merke til at det nå, etter avklaringer med EFTAs overvåkingsorgan (ESA), skal legges til grunn en ny forståelse av reglene om statsstøtte til foretak i vanskeligheter, ved at det ved vurderingen av om mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt, kan bygge på virkelig verdi av eiendelene, selv om verdiene i det avlagte regnskapet er lavere. Les mer på revisorforeningen.no.
Siden dette er til dels komplekse regler, kan det også være fornuftig å ta en prat med revisor før det eventuelt utarbeides en søknad.
Hva virksomheten kan få i støtte
Skattefradraget for kostnader til FoU-prosjektet gis i sum skatt. Overstiger skattefradraget sum skatt hos skattyteren i vedkommende inntektsår, blir overskyende utbetalt skattyter.
For 2023 gis det fradrag i skatt for 19 % av kostnadene i et godkjent FoU-prosjekt. Fradragsgrunnlaget er begrenset til prosjektkostnader på 25 millioner kroner per skattyter per år.
Maksimal timesats for egne ansatte er 700 kroner per time (for egenutført FoU og innkjøpt FoU fra nærstående selskaper). Timelønnen utregnes som 1,2 promille av avtalt og reell årslønn. Maksimalt 1850 timer kan føres per ansatt per år. En oversikt over rammer og satses finnes på skattefunn.no.
Overstiger utgiftene støtten som forventes via SkatteFUNN?
Det er viktig å vurdere om kostnader ved utarbeidelse av søknad og rapportering kan overstige forventet støtte fra SkatteFUNN-ordningen. I tillegg til eventuelle kostnader i forbindelse med utarbeidelse av søknad må alle bedrifter som krever skattefradrag i SkatteFUNN-ordningen, ha revisorattestasjon på Skatteetatens RF-1053-skjema, som vedlegges skattemeldingen.
Skatteetaten har etablert et grensesnitt mot Forskningsrådet, som gjør at opplysningene som tidligere måtte oppgis i et eget skjema (RF 1053), kommer delvis forhåndsutfylt per prosjekt i den nye skattemeldingen.
Les mer på skatteetaten.no.
Det vil si at revisor attesterer kostnadene og bekrefter opplysningene om offentlig støtte. Dette gjelder uavhengig av om skattyter er revisjonspliktig eller ikke. Du kan ikke kreve skattefunnfradrag for revisorattestasjonen.
Før virksomheten søker
Før det brukes mye tid og ressurser på å søke om støtte i SkatteFUNN-ordningen, er det smart å ta en titt på noen punkter for å vurdere om virksomheten eller prosjektet det er tenkt å søke støtte for, av en eller annen grunn kan falle utenfor ordningen.
Les mer på Revisorforeningens nettsider.
Utforming av søknaden
De fleste virksomheter utformer sine egne søknader, men det er også mulig å bruke eksterne for å utforme søknaden. Ved ekstern hjelp er det blant annet viktig å være oppmerksom på at noen eksterne tjenestetilbydere binder kundene til lange kontrakter – også når det gjelder andre støtteordninger.
Uavhengig av om virksomheten utformer søknaden selv eller bruker eksterne, er virksomheten juridisk ansvarlig for innholdet i søknaden.
Les mer på Revisorforeningens nettsider.
Klageadgang
Klage på vedtak om godkjenning av prosjektet som SkatteFUNN-prosjekt sendes inn fra Mitt nettsted. Klage på selve skattefradraget på et godkjent prosjekt sendes til Skatteeten. I stedet for å sende klage kan det ofte være like praktisk (og raskt) å sende inn en ny søknad.
Fristen for å sende inn klage er innen tre uker fra du mottar avslagsbrevet, med mindre det er spesifisert annen frist i brevet.
Hvis du har problemer med å overholde klagefristen, må du ta kontakt med SkatteFUNN snarest for eventuell utvidelse av frist, før den løper ut.
Mottar prosjektet annen offentlig støtte?
Hvis prosjektet mottar annen offentlig støtte enn SkatteFUNN, har det betydning om Forskningsrådet klassifiserer prosjektet som enten industriell forskning eller eksperimentell utvikling. Dersom prosjektet kun mottar SkatteFUNN-støtte, har klassifiseringen ingen praktisk betydning.
Les mer på Revisorforeningens nettside.
Mitt nettsted – all relevant informasjon om prosjektet
På Mitt nettsted finnes all relevant informasjon om prosjektet. For å kunne sende inn en søknad må du først opprette en bruker. På Mitt nettsted kan du selv overføre rollen som søker til ny person. Den du overfører rollen til, må først opprette en egen bruker. Det er kun den som sitter med søkerrollen, som har tilgang til å sende inn års- og sluttrapport.
Prosjektregnskap må føres
Bedriften må føre eget regnskap for SkatteFUNN-prosjektet, og dette må holdes adskilt fra bedriftens øvrige regnskap. Det er en del spesielle krav til føring av SkatteFUNN-regnskap som det er viktig å være oppmerksom på. Les mer om dette og blant annet om beregning av timesats for egne ansatte.
FoU-kostnader som gir rett til fradrag
Skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift og statsstøtteregelverket setter begrensninger for hva som kan inngå i fradragsgrunnlaget. Det er kun merkostnadene i forbindelse med selve FoU-prosjektet som kan inngå i fradragsgrunnlaget. Les mer i Skatte-ABC under emnet «Forsknings- og utviklingskostnader – Skattefunn» punkt F-29-5.
Behov for veiledning?
Ta gjerne kontakt med Forskningsrådet dersom dere har spørsmål eller ønske om veiledning i søknadsprosessen.
Dere finner kontaktopplysninger og veiledning nederst på nettsiden til SkatteFUNN.
Hvis du lurer på noe angående momskompensasjon eller SkatteFUNN, er du velkommen til å ta kontakt med oss i PKF ReVisjon. Vi er alltid tilgjengelige for å gi hjelp og gode råd.
