Næringsministeren vil ha større åpenhet om aksjeeiere

pexels fauxels 3184405

I denne nyhetsoppdateringen kan du blant annet lese om næringsministerens fempunktsplan for større åpenhet om aksjeeiere, ny skattemelding for selskaper, endringer i reglene om tilleggsskatt ved lang saksbehandlingstid, ny gebyrstruktur i Brønnøysundregistrene, Skatteetatens løsning for attestering av kompensasjonsmeldinger og rapporten fra Naturrisikoutvalget.

Rapportering av konserntilknytninger

Næringsminister Jan Christian Vestre lanserte i januar en fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere. Første punkt på planen er en oppfordring til selskaper om å ta en gjennomgang og sjekke at konserntilknytninger er riktig registrert i Enhetsregisteret. Innrapporteringen skjer på BR-1019 Konsernmelding. Langt fra alle selskaper oppfyller denne rapporteringsplikten.

Les mer på Revisorforeningens nettsider.

Skattemeldingen for selskaper

Skattemeldingen for selskaper er åpnet for levering fra 8. februar. Fra og med inntektsåret 2023 skal all utfylling og innsending gjøres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem.

Kompensasjon ved lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda

Skatteklagenemnda har slitt med lang saksbehandlingstid. For saker der det er ilagt tilleggsskatt, innebærer den lange saksbehandlingstiden et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), noe som innebærer at den skattepliktige har rett på en kompensasjon. Til nå har kompensasjon vært gitt ved at tilleggsskatten bortfaller, eller at prosentsatsen for tilleggsskatt reduseres. Dette kan i en del tilfeller utgjøre svært store beløp.

Fra 1. januar 2024 er reglene endret slik at den skattepliktige i de tilfellene hvor saksbehandlingstiden er blitt så lang at det innebærer et brudd på EMK, får en fast kompensasjon på 1,5 rettsgebyr, for tiden 1 915,50 kroner, per måned. Dette gjelder altså uavhengig av tilleggsskattens størrelse. Kompensasjonen beregnes fra varselet om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort.

Utbytterestriksjoner ved mottatt tilskudd

Selskaper som mottok tilskudd til dekning av ekstraordinære høye strømpriser eller tilskudd til å gjennomføre energitiltak («strømstøtte»), må tilbakebetale støtten hvis det ble vedtatt eller utbetalt utbytte eller konsernbidrag med videre før utgangen av 2023. Det samme gjelder selskaper som mottok tilskudd for dekning av faste kostnader under koronapandemien.

For energitilskudd gjelder dette utbytte og konsernbidrag i perioden fra 21. november 2022 til 31. desember 2023. For koronatilskudd gjelder dette utbytte og konsernbidrag i perioden fra 28. januar 2022 til og med 31. desember 2023.

Det er nå slått fast at vedtak om utbytte eller konsernbidrag som fattes etter 31. desember 2023, ikke utløser tilbakebetalingsplikt, selv om utbyttet/konsernbidraget regnskapsmessig og skattemessig gis virkning for 2023.

Les mer på Revisorforeningens nettsider.

office building 2297869 1280

Formuesverdi på næringseiendom utenom de fire største byene

Skattedirektoratet har gitt anvisning om hvordan ikke-børsnoterte selskaper skal hensynta den nye rabatten for næringseiendommer utenom de fire største byene i skattemeldingen for 2023.

Overgangsreglene til de nye reglene om fusjonsfordringer

Fra og med inntektsåret 2023 er skatteloven § 11-7 annet ledd endret slik at skattemessig inngangsverdi på fordring etter såkalt trekantfusjon eller fisjon settes lik fordringens pålydende. Det vil derfor ikke lenger oppstå gevinst eller tap der morselskapet realiserer slike fordringer. Det vil heller ikke oppstå tilsvarende tap eller gevinst på gjelden for datterselskapet.

Les mer på Revisorforeningens nettside.

Engangsutbetaling til arbeidstakers livsarvinger

En arbeidsgiver hadde glemt å melde inn en arbeidstaker i foretakets gruppelivsforsikring og måtte utbetale et beløp tilsvarende forsikringsbeløpet til de etterlatte. De etterlatte ble skattlagt for beløpet som etterlønn.

Oslo kommune og justeringsavtaler

Oslo bystyre har vedtatt at merverdiavgift som kommunen får tilbake fra staten, kan fordeles mellom utbygger og kommunen. Bystyret har vedtatt at utbygger skal få tilbakebetalt 70 % av merverdiavgiften.

Ny gebyrstruktur i Brønnøysundregistrene

Regjeringen innfører en ny gebyrstruktur for Brønnøysundregistrenes tjenester. De vedtatte endringene i gebyrforskriften vil gjenspeile og fordele kostnadene til drift av de ulike registrene mer presist. Det innføres blant annet gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret, med unntak for ungdoms- og studentbedrifter, frivillige lag og foreninger.

Les mer om endringene i gebyrstrukturen.

Les mer om selve gebyrene.

Kompensasjonsmelding for private og ideelle virksomheter. Skatteetatens løsning for attestering av kompensasjonsmeldinger

Momskompensasjonsmeldingen skal attesteres av revisor i Skatteetatens nye løsning. Det er bare revisor med tilstrekkelig rolle som har anledning til å attestere kompensasjonsmeldinger. For å attestere må revisor være statsautorisert revisor eller kommunerevisor.

Virksomheten må tildele rollen «revisorattesterer − MVA kompensasjon» til den som skal attestere.

Skatteetaten har lagt ut informasjon på skatteetaten.no om den nye innleveringsordningen, om hvordan revisor skal attestere, og om tildeling av nødvendige roller.

I tillegg til den elektroniske attesteringen i Skatteetatens løsning følger det av forskriften til momskompensasjonsloven § 4 at revisor skal underskrive en attest som inneholder erklæring om at:

  1. Enheten er omfattet av kompensasjonsordningen.
  2. Oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget.
  3. Opplysninger er kontrollert i henhold til god revisjonsskikk, jf. ISA 805 «Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling».

Attesten skal oppbevares som underlagsdokumentasjon i regnskapet.

Rapport fra Naturrisikoutvalget

Naturrisikoutvalget har overlevert sin rapport, NOU 2024: 2 «I samspill med naturen − Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Utvalget har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. I utvalgets rapport gis det også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.


Hvis du lurer på noe angående disse nyhetene, eller noe annet, er du velkommen til å ta kontakt med oss i PKF ReVisjon. Vi er alltid tilgjengelige for å gi hjelp og gode råd.