I forslaget til statsbudsjett for 2024 er det relativt små endringer på skatte- og avgiftsområdet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høy lønn videreføres, men innslagspunktet for beregning av ekstra arbeidsgiveravgift økes fra 750 000 til 850 000 kroner. Skattlegging av privat konsum i selskap («monsterskatten») utsettes til 2025. På avgiftssiden gis elektroniske aviser anledning til å ha et større innhold av levende bilder og lyd enn tidligere. Det foreslås innført 35 % grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024.
Endringer i personbeskatningen
Skattesatser
- Skattesatsen for alminnelig inntekt holdes uendret (22 %).
- Personfradraget øker fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Minstefradragene i lønn/trygd og pensjon videreføres imidlertid nominelt fra 2023.
- Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, mens trinnskattesatsen øker med 0,1 prosentpoeng på de tre høyeste trinnene. Satsen i trinn 3 i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som Finnmarksfradraget økes, se nedenfor. Det skjer noen justeringer i innslagspunktene for trinnskatten.
Fradrag
- Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes med 46 % fra 20 550 kroner til 30 000 kroner.
- Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og på hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
- Fradraget for fagforeningskontingent prisjusteres og øker fra 7700 til 8000 kroner.
- Reisefradraget prisjusteres også, og kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, mens nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.
- Det lempes på kravet om utseilt distanse på 30 nautiske mil for sjøfolk på skip for å få sjøfolkfradraget. Sjøfolk som er på skip i fart med en avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord om gangen, vil også få rett til fradraget.
Endringer i næringsbeskatningen
Ekstra arbeidsgiveravgift – øker innslagspunktet
Regjeringen innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Som en del av en lovet utfasing av denne avgiften foreslås innslagspunktet for avgiften økt til 850 000 kroner.
Differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet fra 500 000 til 850 000 kroner per år. Det er en forutsetning at forslaget til endring i grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU. Dette får betydning blant annet for foretak i økonomiske vansker og arbeidsgiveravgift i sone 1a.
Fusjonsfordringer etter trekantfusjon og -fisjon
Den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Endringene innebærer en vesentlig forenkling og skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.
Selskaper som allerede har slike fusjonsfordringer/gjeld, gis adgang til å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.
I tillegg foreslås det å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.
Rentebegrensningsreglene og leasing
På bakgrunn av høringsinnspillene vil Finansdepartementet jobbe videre med forslag om at beregnede rentekostnader ved finansiell leasing skal regnes som rente etter rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet. Les mer om forslaget på revisorforeningen.no.
Øker grensen for direkte utgiftsføring
Det foreslås å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnader til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Den samme grensen gjelder avskrivning av rest på saldo. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2024.
Reduserer avskrivningssats for elektriske varebiler
Den høyere satsen for avskrivning av elektrisk drevne varebiler på 30 prosent avvikles. Dette gjør at elvarebiler vil følge den alminnelige avskrivningen med en sats på 24 prosent i saldogruppe c fra 2024. Endringen er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2024.
Innfører grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med 35 % fra 2024
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en skattesats på 44,9 %. Etter fradrag for selskapsskatt blir da den effektive skattesatsen på 35 %, ned fra det opprinnelige forslaget på 40 %. Modellen som foreslås, baserer seg på en kontantstrømskatt hvor det gis umiddelbart fradrag for investeringskostnader på samme måte som driftskostnader. For eksisterende vindkraftanlegg foreslår departementet overgangsordninger for historiske investeringer og inngåtte prissikringsavtaler.
Les mer på regjeringen.no.
Vil avvikle høyprisbidraget fra 1. oktober
For å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon ble det innført et høyprisbidrag på vannkraft og vindkraft i budsjettet for 2023. I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å avvikle høyprisbidraget fra og med 1. oktober 2023.
Høyprisbidraget utgjør 23 % av pris som overstiger 70 øre/kW.
Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.
Reduksjon av formuesverdsettelse av næringseiendom utenfor de store byene
Det vil komme justering i beregningsmodellen for næringseiendom for formuesskatteformål. I første omgang økes kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregning av markedsverdien av næringseiendom, med 1 prosentpoeng for næringseiendom lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å dempe store regionale forskjeller i modellens treffsikkerhet. Dette vil gi lavere beregnet markedsverdi og dermed lavere formuesverdi.
Forslaget vil redusere utleieverdien med om lag ti prosent. Endringen skal få virkning fra 2024 – også for aksjonærer som eier aksjer i ikke-børsnoterte selskaper med næringseiendom, der grunnlaget for verdsettelsen er selskapets skattemelding for inntektsåret 2023.
Innføring av regler om global minimumsbeskatning
Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten.
Les mer på revisorforeningen.no.
Endringer i merverdiavgiftsreglene
Utvider mva.-fritaket for elektroniske aviser
Departementet foreslår en endring som innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Vilkåret om at aviser som omfattes av fritaket, «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», endres til at aviser som skal omfattes av fritaket, må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder». Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.
Avvikler mva.-fritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler
Regjeringen foreslår at omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler blir mva.-pliktig fra 1. januar 2024.
Dette vil gjelde salg av slike biler som etter 31. desember 2023 leveres til kunder. Ved innførsel skal det beregnes innførselsmerverdiavgift når bilen innfortolles etter samme dato. Videre skal bilforhandler som registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret, etter dette tidspunktet beregne såkalt uttaksmerverdiavgift.
For leasing av slike biler innføres det merverdiavgift for leasingavtaler som inngås etter 31. desember 2023. For å unngå merverdiavgiftsplikt må både kontrakten være inngått og bilen levert før dette tidspunktet. I slike tilfeller vil fritaket gjelde selv om leasingavtalen overføres til ny leietaker.
Regjeringen foreslår ikke tilsvarende ordning som for elektriske kjøretøy, hvor det er et fribeløp på 500 000 kroner.
Skjerper reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy
Departementet vil foreslå å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Tilbakeføringsbeløpet som i dag beregnes etter en sjablong, vil bli foreslått endret til å skulle beregnes av faktisk restverdi. Forslaget vil bli sendt på høring med planlagt innføring fra 1. juli 2024. Forslaget vil gjøre det mindre fordelaktig med leasing av fossil- og hydrogenbiler, fordi tilbakeføringsbeløpet vil bli høyere enn i dag.
Hvis du lurer på noe angående forslaget til statsbudsjett 2024, er du velkommen til å ta kontakt med oss i PKF ReVisjon. Vi er alltid tilgjengelige for å gi hjelp og gode råd.
