Statsbudsjettet for 2025 ble fremlagt den 7. oktober 2024 med relativt få endringer på skatte- og avgiftsområdet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 oppheves fra 2025. Regjeringen fastholder de varslede innstrammingene i den såkalte utflyttingsskatten, men fremmer ikke noe forslag til nye regler for privat konsum i selskaper, den såkalte «monsterskatten».
Foto: Stortingsbygningen, 2010 © Stortinget https://www.flickr.com/photos/stortinget/4684196357. CC BY-ND 2.0.
Skatteendringer
Økte beløpsgrenser
Det foreslås at en rekke beløpsgrenser i skattesystemet heves.
De viktigste forslagene til økte beløpsgrenser er:
- Frikortgrensen økes fra 70 000 til 100 000 kroner.
- Grensen for skattefrie ansattrabatter økes fra 8 000 til 10 000 kroner.
- Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes fra 1 000 til 2 000 kroner.
- Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes fra 4 000 til 10 000 kroner.
- Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner.
Ekstra arbeidsgiveravgift oppheves
Som varslet oppheves den omstridte ekstra arbeidsgiveravgiften for lønn over 850 000 fra 1. januar 2025
Privat konsum i selskap («monsterskatten»)
Finansdepartementet tok opprinnelig sikte på å fremme nye regler for privat konsum i selskap i statsbudsjettet for 2025. Det fremmes ikke noe forslag til slike regler.
Les mer på Revisorforeningens nettside.
Utflyttingsskatten
Den såkalte utflyttingsskatten innebærer at skattytere som flytter ut fra Norge, skattlegges for latente gevinster på aksjer mv., selv om aksjene mv. ikke er realisert.
Reglene gjelder også ved gaveoverføringer av aksjer mv. til personer og selskaper bosatt eller hjemmehørende i utlandet, selv om giver fortsatt er bosatt i Norge.
Formålet med utflyttingsskatten er å sikre at verdier som er opparbeidet i Norge, faktisk blir skattlagt i Norge.
Den 20. mars 2024 sendte Finansdepartementet på høring forslag til innstramminger i reglene om utflyttingsskatt. De fleste av disse forslagene er nå fremmet som lovforslag i statsbudsjettet.
Utvidelse av ordningen for ansattopsjoner
Det foreslås at ordningen med å kunne tilby opsjoner til ansatte i selskaper i oppstart og vekstfasen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre (økt fra 50 ansatte) og en balansesum på maksimalt 200 millioner kroner (økt fra 80 millioner kroner). Videre kan selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret (økt fra 10 år). Øvrige vilkår beholdes, herunder at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet ikke kan være over 80 millioner kroner.
Forslaget krever godkjennelse fra ESA, så det er usikkert om reglene kan tre i kraft allerede fra 1. januar 2025.
Pendlere
Pendlere kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji. Fra 2018 ble imidlertid retten til å kreve fradraget begrenset til 24 måneder. Det foreslås å oppheve denne tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke.
Skattetrekkskonto
Finansdepartementet har sendt på høring forslag om at skattetrekket skal betales til Skatteetaten samtidig med lønnsutbetalingen, og at kravet til skattetrekkskonto dermed oppheves.
Det var opprinnelig ment at dette skulle tre i kraft fra 2025. Etter høringsrunden har Finansdepartementet besluttet å utsette endringen til 2026.
Salg av overskuddsstrøm
Salg av overskuddsstrøm fra egen bolig er skattepliktig. Det foreslås en enkel modell for beskatning, ved at det innføres en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner for slike inntekter. 85 prosent av inntekt over 15 000 kroner skattlegges som alminnelig inntekt (22 % skatt).
Merk at denne regelen innføres allerede med virkning fra inntektsåret 2024. Det innføres en rapporteringsplikt for kraftleverandører fra inntektsåret 2025.
Avgiftsendringer
På avgiftsområdet foreslås det redusert mva.-sats for vann- og avløpstjenester, økt bagatellgrense til 200 kroner for avgiftsunntatt utdeling og salg, samt mindre økning i enkelte grønne avgifter.
Det foretas også enkelte justeringer i avgifter for fossilbiler og flyvninger, samt endring i tilbakeføringsreglene for drosjer.
Merverdiavgift
Redusert mva.-sats for vann og avløpstjenester
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann- og avløpstjenester fra 25 til 15 prosent. Reduksjonen skal gjelde både tilknytningsgebyr og årsgebyr knyttet til forbruk, uavhengig av om tjenestene leveres av kommunale eller private aktører. Forslaget er forventet å gi husholdningene en årlig avgiftslettelse på mellom 500 og 1 500 kroner.
Entreprenør- og håndverkstjenester knyttet til etablering av privat vannforsyning og avløpsanlegg foreslås ikke omfattet av den reduserte satsen.
Det tas sikte på at forslaget sendes på høring i løpet av 2024, og at den reduserte merverdiavgiftssatsen på 15 prosent vil tre i kraft fra 1. mai 2025. Nærmere avgrensninger for hvilke tjenester som omfattes av den reduserte satsen, vil bli fastsatt i forskrift.
Grensen for bagatellmessig verdi
Grensen for varer med bagatellmessig verdi i mva.-forskriften foreslås justert opp fra 100 til 200 kroner.
Endringen har betydning for
- avgiftsunntatt varesalg fra veldedige organisasjoner
- avgiftsunntatt varesalg ifm. kulturelle arrangementer – eksempelvis programmer og suvenirer
- avgiftsunntatt utdeling av gaver og reklameeffekter
Forslaget er sendt på høring. Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2025.
Sjablongavgift gjeninnføres ved salg av drosjer
Persontransport- og bilutleievirksomheter fikk med virkning fra 1. juli 2024 endrede mva.-regler ved videresalg av brukte kjøretøy. Etter de nye reglene skal slike virksomheter nå tilbakebetale en andel av opprinnelig fradragsført mva., basert på bilens markedsverdi, fremfor sjablongfastsatt verdi som gjaldt tidligere.
Regjeringen foreslår nå å endre reglene tilbake til gammel ordning med sjablongberegning for drosjenæringen.
Øvrige avgiftsendringer
Fossilbiler
Fossilbiler får redusert årlig trafikkforsikringsavgift (–530 kr per år). Veibruksavgift på blant annet bensin reduseres også med 0,60 kroner per liter. Reduksjonene har sammenheng med økning av CO2-avgifter, som vil gi dyrere drivstoff.
Statens avgiftstap grunnet elbilfordelene beregnes nå til 49 milliarder.
Flyavgifter
Flypassasjeravgift for reiser innen Europa reduseres fra 85 til 60 kroner. Regjeringen varsler samtidig at lufthavnavgiftene økes for å dekke Avinors underskudd.
CO2-avgifter
Avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG økes med 16 prosent utover prisjustering. Total provenyeffekt estimeres til totalt 2,7 milliarder kroner
Økte avgifter på utslipp vil berøre næringslivet, blant annet gjennom økte priser på transport.
Det foreslås også innføring av redusert CO2-avgift for fiske og fangst i fjerne farvann, samt for bunkring av skip i utenriks sjøfart. Sistnevnte forutsetter at innføringen er i tråd med statsstøtteregelverket.
Endringer i andre miljøavgifter
Avgift på klimagassene HFK, PFK og SF6, som blant annet brukes i industrien, oppjusteres også med 16 prosent.
Hvis du lurer på noe angående statsbudsjettet, eller noe annet, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Vi er alltid tilgjengelige for å gi hjelp og gode råd.
